Melankolien råder!

...og DER var jeg tilbake igjen i Norge! Vips, plutselig, på et blunk. Selveste Oslobåden fraktet pappa og meg langs svenskekysten og opp til fedrelandet Norge og Tigerstaden her på mandag. Siden da har det gått i noe utpakking og mye tilvenning i å være tilbake. Det er mildt sagt en overgang å ha nordmenn rundt meg igjen, til alle døgnets tider, og innfinne meg i den norske livsstilen. Og jeg sier det rett ut: Jeg SAVNER Køben!!! Har lest litt om fenomenet med det reverserte kultursjokket når en kommer hjem igjen fra utlandet, og "Erasmus-syndromet", og hva en kan være forberedt på både før og etter man kommer hjem. Det er visst typisk fire faser en må gjennom, før man etter hvert har tilpasset seg det "normale" livet igjen... Jeg er derfor forberedt på at det vil ta noe tid før jeg vil føle meg tilpass i å være tilbake igjen. 10 måneder i Danmark og København har jo satt sine spor, og jeg føler jeg har blitt veldig tilknyttet både den danske levemåten og danskene som folk. Særlig nå når jeg er hjemme blomstrer alle minner og opplevelser opp igjen som aldri før. Og med litt ekstra sippe-musikk på radioen, setter melankolien inn for fullt..

Et symptom jeg merker nå er at jeg ikke er noe særlig stolt av å være norsk og nordmann. Brautende, høylytte nordmenn som verken eier dannelse eller har lært å si nei TAKK eller ja TAKK. Som presser seg inn og frem på t-banen og som er selvsentrerte til tusen.. Vi har litt å lære av danskene! Mye negativitet nå, men det er jo også deilig å være tilbake på mange måter. Drikke det gode norske vannet fra kranen, se et litt mer kupert terreng, og se igjen familie og venner! Men EN ting er sikkert, og det er at jeg vender nok snuten mot København igjen, når muligheten byr seg...